Rekommendasjon nr. R (89) 12.
Vedtatt av Europarådets Ministerkomite den 13. oktober 1989 og forklarende memorandum.Ministerkomiteen, under henvisning til Artikkel 15. b i Europarådets statutt,

  • I det den tar i betraktning at retten til opplæring er fundamental;
     
  • I det den tar i betraktning betydningen av opplæring i den enkeltes og samfunnets utvikling;
     
  • I det den innser spesielt at en stor andel av fanger har hatt meget liten erfaring med vellykket opplæring, og derfor nå har mange behov for opplæring;
     
  • I det den tar i betraktning at opplæring i fengsel hjelper til å gjøre fengslene mer humane og forbedre forholdene ved innesperring;
     
  • I det den tar i betraktning at utdanning i fengsel er en viktig måte å lette fangens tilbakevending til samfunnet på;
     
  • I det den erkjenner at i den praktiske anvendelse av visse rettigheter eller tiltak, i samsvar med de følgende rekommendasjoner, kan det være berettiget med forskjeller mellom dømte fanger og fanger i varetekt;
     
  • I det den tar hensyn til Rekommendasjon Nr R (87) 3 om Europeiske fengselsregler og Rekommendasjon Nr R (81) 17 om voksenopplæringspolitikk,

anbefaler den medlems-statenes regjeringer å iverksette tiltak som erkjenner følgende:

  1. Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek;
     
  2. Opplæring for fanger bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengslet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig;
     
  3. Opplæring i fengsel skal sikte mot å utvikle hele personen, idet man har i minnet hans eller hennes sosiale, økonomiske og kulturelle omgivelser;
     
  4. Alle som er involvert i å administrere fengselssystemet og i driften av fengsler bør tilrettelegge og støtte opplæring så mye som mulig;
     
  5. Opplæring bør ikke ha lavere status enn arbeid i fengselssystemet og fanger bør ikke tape økonomisk eller på annen måte på å delta i opplæring;
     
  6. Alle anstrengelser bør gjøres for å oppmuntre fangen til å delta aktivt i alle aspekter av opplæringen;
     
  7. Utviklingsprogram bør tilbys for å sikre at utdannere i fengslet tar i bruk formålstjenlige voksenopplæringsmetoder;
     
  8. Spesiell oppmerksomhet bør vies fanger med særlige vansker og særlig de med lese- eller skriveproblemer;
     
  9. Yrkesopplæring bør sikte mot en bredere utvikling av den enkelte, samtidig som man er følsom overfor trendene på arbeidsmarkedet;
     
  10. Fanger bør ha direkte tilgang til et velforsynt bibliotek minst en gang per uke;
  11. Fysisk fostring og sport for fanger bør understrekes og oppmuntres;
     
  12. Kreative og kulturelle aktiviteter bør gis en viktig rolle siden slike aktiviteter har et særlig potensiale for å sette fanger i stand til å utvikle og uttrykke seg;
     
  13. Sosial opplæring bør inkludere praktiske elementer som setter fangen i stand til å mestre dagliglivet i fengslet med henblikk på å lette hans tilbakevending til samfunnet;
     
  14. Hvor det er mulig bør fanger få lov til å delta i opplæring utenfor fengslet;
     
  15. Hvor opplæringen må finne sted inne i fengslet, bør samfunnet utenfor involveres så mye som mulig;
     
  16. Tiltak bør settes i verk for å sette fanger i stand til å fortsette opplæringen etter løslatelse;
     
  17. Midlene, utstyret og undervisningspersonalet som trengs for å sette fanger i stand til å motta hensiktsmessig opplæring bør gjøres tilgjengelig.

Disclaimer:
The translated text is not official.
For an official, juridical reference use the English or French version.